Advokat Olav Gunnheim MNA INFORMASJON OM PERSONSKADEERSTATNING
Advokat Olav Gunnheim MNA - Nedre Slottsgt. 15, 5. etg., P.b. 445 Sentrum, 0103 Oslo.
Tlf. 22 33 20 10 - Fax. 22 33 20 11
E-post: advokat@personskadeerstatning.no
12 års yrkeserfaring med personskadesaker / pasientskadesaker !
Spesialisert på erstatningsutmåling ved trafikkskader, yrkesskader og pasientskader !
Få juridisk hjelp til å fremme erstatningskravet !
Selskapet / NPE dekker utgifter til juridisk bistand !
Se også: WWW.PERSONSKADEERSTATNING.COM
Min bakgrunn
Hva slags bistand
Hvorfor adv.bistand ?
3 vilkår for erstatning
Trafikkskader mv.
Pasientskadeerstatning
Legemiddelskader
Produktansvar
Yrkesskadeerstatning
Billighetserstatning - Voldsoffererstatning
Oppreisning
Aktuelle erstatningsposter:
Min bakgrunn
Etter bl.a. å ha arbeidet 8 år som rådgiver og advokat i Norsk Pasientskadeerstatning, startet jeg opp egen advokatpraksis i 2005. Primært ønsker jeg å yte juridisk bistand til skadelidte i forbindelse med erstatningsoppgjør etter pasientskader, trafikkskader og yrkesskader.
Jeg ble utdannet cand. jur. våren 1992. De første to årene etter eksamen arbeidet jeg med Lov om barneverntjenester i bydelen og sentralt i Barnevernssekretariatet i Oslo kommune. Etter dette arbeidet jeg en kort periode i trygdeetaten, før jeg ble tilsatt som konsulent ved Fylkeslegen i Østfold (Helsetilsynet i fylket). Hos fylkeslegen arbeidet jeg med behandling av klage- og tilsynssaker frem til 1995. Deretter arbeidet jeg som 1. konsulent ved Helse- og sosialombudet i Oslo (Pasientombudet i Oslo) frem til 1997. Her besto arbeidet i å gi juridisk bistand til brukere av helse- og sosiale tjenester i Oslo kommune.
I tidsrommet 1997 - 2005 har jeg arbeidet i Norsk Pasientskadeerstatning som rådgiver/advokat med ansvarsutredning og erstatningsutmåling ved personskader. I tre av disse årene arbeidet jeg i Nemndsavdelingen (nå Pasientskadenemnda) med forberedelse og fremleggelse av klagesaker i nemndsmøter. Jeg var også med i en egen faggruppe som var spesialisert på erstatningsutmåling til etterlatte. Med 8 års yrkeserfaring fra Norsk Pasientskadeerstatning, og etter 4 år med egen advokatpraksis, har jeg fått spesielt bred erfaring med ansvarsutredning og erstatningsutmåling i personskadesaker. Jeg har særskilt kompetanse til å kunne gi bistand innenfor erstatningsrett, trygderett, helserett og sosialrett/barnevern. Jeg vil også kunne tilby advokatbistand på andre rettsområder. Jeg har bred prosedyreerfaring fra Lagmannsretten, Tingretten og Fylkesnemnda for sosiale saker.
Hva slags bistand
Hovedsakelig vil jeg kunne gi profesjonell juridisk bistand i forbindelse med ansvarsutredning og erstatningsutmåling i personskadesaker. Jeg har spesiell kompetanse på dette området som jeg håper vil komme skadelidte til gode.
Hvorfor bør du søke bistand fra advokat ?
Erstatningsutbetalinger i personskadesaker kan variere alt fra kr. 5.000 til over kr. 11.000.000. Det er viktig at advokater som bistår skadelidte i personskadesaker er spesialisert på erstatningsutmåling. Det vil være viktig når skadelidte forhandler med skadevolder eller selskapet, at hun/han har full oversikt over hvilke tapsposter/utgiftsposter som kan kreves erstattet. Det oppstår også ofte uenighet mellom ulike medisinske spesialister når disse skal vurdere skadens omfang, og skadevolder bør ikke alene kunne fastsette erstatningen.
Advokatens oppgave må være å fremsette et ryddig og oversiktlig erstatningskrav, hvor alle aktuelle og relevante erstatningsposter blir vurdert. Det er viktig at skadelidte får det hun/han har krav på, og at erstatningsoppgjøret blir mest mulig korrekt i tråd med nyere rettspraksis.
Erstatningsutmålingen ved personskader er svært komplisert. Det vil ofte være helt nødvendig å benytte beregningsprogrammet; Compensatio, som i dag benyttes av alle selskapene og Norsk Pasientskadeerstatning. Det vil derfor være avgjørende for å kunne fremsette et riktig erstatningskrav i dag, at advokaten er godt kjent med bruken av Compensatio.
3 vilkår for rett til erstatning
Etter alminnelig erstatningsrett er det tre grunnleggende vilkår som må foreligge for at en person har rett på erstatning etter å ha blitt påført en skade.
Ulike former for ansvarsgrunnlag ved personskader
Som et utgangspunkt må man ved enhver fysisk eller psykisk skade på person vurdere om det står en ansvarlig skadevolder bak. Dersom skadevolder har utvist skyld vil dette være ett av flere mulige ansvarsgrunnlag som kan gi skadelidte krav på erstatning.
I mange tilfeller vil skadevolder være dekket med en ansvarsforsikring som gjør det mulig for skadelidte å kreve erstatning på et objektivt grunnlag, dvs. selv om det ikke er utvist skyld eller uaktsomhet fra skadevolders side.
Trafikkskadeerstatning - Bilansvar
De fleste personskader oppstår i forbindelse med trafikkulykker. Ansvarsgrunnlaget er særskilt regulert i Bilansvarsloven. Utgangspunktet er at ansvarsgrunnlaget er objektivt, det vil si at man har krav på erstatning uavhengig av hvem som har skyld i skaden. Personskade i forbindelse med kollektivtransport er også dekket opp med ansvarsforsikring. Dersom man blir utsatt for en skade som syklist, er man imidlertid avhengig av å ha tegnet egen ulykkesforsikring.
Selve erstatningsutmålingen ved trafikkskader følger bestemmelsene i skadeerstatningsloven. Utgangspunktet i skadeerstatningsloven § 3-1 er at skadelidte har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap som følge av skaden.
Norsk Pasientskadeerstatning
Ansvarsgrunnlaget følger av Pasientskadeloven som trådte i kraft 01.01.03. For skade skjedd før 01.01.03 gjelder fortsatt de Midlertidige regler for Norsk pasientskadeerstatning. Som utgangspunkt må skadelidte/pasienten være påført en skade innenfor det offentlige helsevesen i forbindelse med medisinsk behandling, undersøkelse eller diagnostikk.
Som oftest har pasienten krav på erstatning i de tilfeller hun/han er påført en skade fordi behandlingen eller diagnostikken ikke har vært korrekt. En vil normalt også ha krav på erstatning dersom man gjennom behandlingen blir påført en infeksjon. For det tredje vil pasienten kunne ha krav på erstatning i de tilfellene behandlingsskaden må anses som uforholdsmessig stor og upåregnelig. Pasientskadeloven gir også andre enn pasienten, f.eks. nære pårørende, rett på erstatning.
Erstatningsutmålingen følger reglene i skadeerstatningsloven som gir skadelidte rett på full erstatning for sitt økonomiske tap.
Jeg kan oversende skademeldingsskjema og ytterligere informasjon dersom du ønsker det.
Erstatning ved legemiddelskader
Ansvarsgrunnlaget fremgår av Produktansvarsloven som pålegger alle produsenter og/eller importører av legemidler å tegne ansvarsforsikring. Disse ansvarsforsikringene er organisert gjennom Legemiddelforsikringspoolen. Denne erstatningordningen er videre organisert sammen med Norsk Pasientskadeerstatning. Skademeldingsskjema fås ved henvendelse dit eller til undertegnede.
Erstatningsutmålingen følger de alminnelige regler i skadeerstatningsloven om full erstatning.
Produktansvar
Produktansvarsloven gir en produsent plikt til å erstatte skade som hans produkt volder, og som skyldes at det ikke byr på den sikkerhet som en bruker etter allmennheten med rimelighet kunne forvente, jfr. lovens § 2-1. Erstatningsutmålingen følger de alminnelige regler i skadeerstatningsloven om rett til full erstatning ved personskade.
Yrkesskadeerstatning
I utgangspunktet har man krav på erstatning dersom man er blitt påført en skade i en arbeidssituasjon. Ansvarsgrunnlaget fremgår av Yrkesskadeforsikringsloven som pålegger arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte.
Erstatningsutmålingen følger standardiserte regler etter yrkesskadeforsikringsloven, og hvor en såkalt grunnerstatning blant annet skal kompensere et fremtidig inntektstap. Erstatningen kommer i tillegg til stønad fra folketrygden. Ved dødsfall har de etterlatte krav på erstatning.
Billighetserstatning fra staten
Dette er en erstatning som spesielt er tiltenkt personer som har kommet særlig uheldig ut i en eller annen situasjon. Som oftest vil dette dreie seg om skadelidte innenfor offentlig helsevesen, og som ikke har krav på erstatning etter de andre erstatningsformene. Det er ikke noe krav om at erstatningssøker kan påvise skyld. Billighetserstatning kan dekke alle tap av økonomisk og ikke-økonomisk art. Erstatningsbeløpet har normalt ligget under kr. 250.000, men viser økende tendens.
Søknad om billighetserstatning sendes Justisdepartementet. Vanligvis blir det i forbindelse med behandling av søknad om billighetserstatning innhentet uttalelse fra Helsetilsynet. Det løper ingen foreldelsesfrist i disse sakene (se nedenfor).
Voldsoffererstatning fra staten
Ansvarsgrunnlaget fremgår av voldsoffererstatningsloven. Den som er påført en personskade som følge av en forsettelig legemskrenking eller en annen straffbar handling som har preg av vold eller tvang, kan ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Det samme gjelder de etterlatte ved dødsfall. Det er et vilkår for rett til voldsoffererstatning at den straffbare handling er anmeldt til politiet med begjæring om straff, og at denne begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Det må i tillegg være fremsatt krav om erstatning i forbindelse med en eventuell straffesak mot skadevolder.
Samlet voldsoffererstatning skal ikke overstige 20 X G - (folketrygdens grunnbeløp).
Oppreisning - erstatning for “tort og svie”
Skadeerstatningsloven gir også hjemmel for at skadelidte kan kreve oppreisning fra skadevolder. Oppreisning kreves ofte i tillegg til voldsoffererstatning. Kravet rettes direkte til skadevolder. Oppreisning tilkjennes når skadevolder har utvist “grov uaktsomhet”. Erstatningen har i rettspraksis vanligvis ligget på rundt kr. 50.000,-. Erstatningsbeløpet har imidlertid vist en økende tendens de siste årene, dvs. opp mot kr. 200.000. Oppreisning utbetales i tillegg til de øvrige erstatningsposter.
Erstatningsutmåling etter de alminnelige erstatningsregler - Skadeerstatningloven § 3-1
Hovedregelen i norsk rett er at skadelidte skal ha sitt fulle økonomiske tap erstattet, jfr. skadeerstatningsloven § 3-1. Det skal imidlertid gjøres fradrag for offentlige ytelser, pensjoner, samt forsikringsytelser hvor den erstatningsansvarlige har betalt forsikringspremien. Utgangspunktet i rettspraksis er at erstatningen skal være et “supplement” til de offentlige ytelsene som skadelidte som oftest vil ha krav på etter en personskade.
Aktuelle erstatningsposter:
Som hovedregel er det i den alminnelige erstatningsrett 5 poster som i utgangspunktet vil være gjenstand for erstatning.
Dersom skadelidte er påført en varig og betydelig skade av medisinsk art, vil hun/han i utgangspunktet ha krav på ménerstatning. Dette er en ikke-økonomisk erstatningspost som er ment å kompensere tapt livsutfoldelse. Den medisinske invaliditetsgraden må normalt være på minst 15 % for at man skal ha krav på ménerstatning. Denne erstatningsposten kan utgjøre alt fra 60.000,- til 1.000.000, avhengig av skadens omfang og skadelidtes alder på skadetidspunktet.
Det må dreie seg om rimelige og nødvendige utgifter som følge av skaden. Utgiftene bør dokumenteres. Har man ikke dokumentasjon, må man vurdere sannsynligheten for at utgiftene faktisk er påført. Eksempler på utgiftsposter kan være, egenandeler til medisinsk behandling, rehabilitering, utgifter til dyre medisiner, fysioterapi, pleie/omsorg, boligtilpasning, bytte av bolig, transport, bytte av bil mv.
De samme utgiftsposter vil normalt også påløpe i fremtiden. Som oftest må man legge til grunn at utgiftene vil løpe frem til statistisk levealder. Man må vurdere sannsynligheten for at utgiftspostene vil påløpe og sannsynligheten for at skadelidte i fremtiden vil motta offentlige ytelser. Erstatningsposten “fremtidige utgifter”, og spesielt utgifter til pleie/omsorg er normalt den høyeste erstatningsposten. Dersom skadelidte er blitt sterkt funksjonshemmet som følge av skaden, kan denne posten fort utgjøre flere millioner kroner.
Skadelidte må gjøre rede for hva han mest sannsynlig ville ha tjent dersom skaden ikke hadde funnet sted. Dette må ses i forhold til hva han faktisk har mottatt av inntekter med skaden. Det gjøres deretter fradrag for hva skadelidte må betale i skatter og avgifter. Det er nettotapet/differansen som i utgangspunktet vil være gjenstand for erstatning. I tillegg skal det gis renter og skattepåslag. Det er kun erstatningsposten “lidt inntektstap” som vil være gjenstand for inntektsbeskatning.
Tap av evne til å utføre arbeid i hjemmet, såkalt “husmorinnsats”, anses i henhold til rettspraksis som inntektstap, og vil være gjenstand for erstatning. Normalt beregnes dette særskilt som en årlig utgift, og erstatningspostens størrelse må vurderes individuelt fra sak til sak.
Normalt beregnes det inntektstap frem til skadelidte er fylt 67 år. Etter dette må man vurdere om det foreligger tap i pensjon frem til statistisk levealder. Det årlige fremtidstapet blir neddiskontert, dvs. at man regner ut hva som må utbetales for å dekke opp det årlige tapet i dag frem til fylte 67 år. Da det i rettspraksis legges til grunn en neddiskonteringsrente på 5 %, vil denne erstatningsposten reduseres som følge av dette. Dette gjelder også beregningen av de fremtidige årlige utgiftene.
Standardisert barneerstatning
Dersom skadelidte er barn har hun/han krav på en standardisert erstatning, jfr. skadeerstatningsloven § 3-2 a. Loven får anvendelse hvor skadelidte på skadetidspunktet ikke var fylt 16 år. Den standardiserte delen av erstatningen omfatter ménerstatning, lidt- og fremtidig inntektstap. Standarderstatningen har et tak på 40 X G, og regnes ut fra den medisinske invaliditetsgraden.
I tillegg til den standardiserte erstatningen har imidlertid barnet krav på påførte og fremtidige ekstrautgifter som følge av skaden. Dette vil for eksempel være utgifter til transport, boligtilpasning og pleie/omsorg.
Normalt er erstatningene til barn de høyeste erstatningene som blir utbetalt. I dag vil erstatning til barn ofte overstige 7 millioner kroner ved 100 % varig medisinsk invaliditet.
Erstatning til etterlatte
Dersom skadelidte dør vil etterlatte kunne ha krav på erstatning etter skadeerstatningslovens § 3-4. Det er et vilkår at etterlatte faktisk ble forsørget av avdøde, eller i nær fremtid kunne påregne faktisk forsørgelse. Erstatningen skal dekke de etterlattes tap som følge av tapt “forsørgelse”, og erstatningen til etterlatte er derfor normalt noe mindre enn det erstatningen ville vært dersom avdøde hadde vært i live.
Erstatningsutmålingen er komplisert og krever helt spesiell kompetanse.
Normalt utgjør erstatningen til de etterlatte differansen mellom husstandens netto disponible inntekt før dødsfallet og disponible inntekt etter dødsfallet, og etter at husstandens faste utgifter og avdødes særforbruk er trukket fra.
I tillegg vil de etterlatte ha krav på å få erstattet påførte utgifter til gravferd.
Dersom beregningen viser at det ikke foreligger noe økonomisk tap i forsørgelse, vil i utgangspunktet de etterlatte ha krav på å få erstattet bortfallet av avdødes arbeidsinnsats eller verdien av avdødes arbeid og omsorg i hjemmet. Dette er det såkalte “Bastruptillegget”. I rettspraksis kan dette utgjøre mer enn 50.000 kr pr. år dersom avdøde forsørget små barn.
Private ulykkesforsikringer
Som hovedregel kommer private ulykkesforsikringer til utbetaling i tillegg til den alminnelige erstatningsutbetalingen.
Foreldelse
Med unntak av Billighetserstatning er det viktig å være klar over at det normalt løper en foreldelsesfrist med hensyn til å fremme erstatningskrav. Normalt må kan melde et erstatningskrav senest 3 år etter at man fikk nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Dette følger av Foreldelsesloven § 9 nr. 1. Det vil ofte være et diskusjonstema når skadelidte fikk den nødvendige kunnskap om skaden og den ansvarlige. I disse tilfellene vil det derfor være viktig å benytte advokat som er kjent med fortolkningen av bestemmelsen.
I visse tilfeller foreldes erstatningskravet senest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte.
Ved trafikkskader må man i utgangspunktet melde skaden innen ett år etter ulykkestidspunktet.
Hva koster det å få advokatbistand
Har du krav på erstatning etter personskade får du også dekket alle utgiftene til advokat. Det vil også være gratis å ta en telefon til meg for en foreløpig gjennomgang og muntlig vurdering av saken.
Dersom det blir aktuelt med konferanse avtales timepris i hver enkelt sak, og det skrives eventuelt en oppdragsbekreftelse. Salærberegningen vil nødvendigvis variere noe fra de tilfellene skadelidte ikke har krav på erstatning og fyller vilkårene for fri rettshjelp, og de tilfeller skadelidte har krav på en betydelig erstatning fra selskapet. Salærsatsen kan dermed variere fra gjeldende offentlig rettshjelpsats på kr. 870,- til kr. 1500,- pr. time, eks. MVA.
I pasientskadesaker kan jeg etter en nærmere vurdering av den enkelte sak være villig til å tilby “no cure, no pay”.
Dekning av utgifter til advokatbistand
Hovedregelen er at advokatutgifter anses som en utgift forårsaket av skaden, og som dermed kan kreves erstattet av skadevolder eller forsikringsselskapet. Skadelidte vil derfor i forbindelse med erstatningsutmålingen kunne kreve at forsikringsselskapet dekker nødvendige utgifter til advokat. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) dekker også utgifter til advokat i forbindelse med erstatningsutmålingen.
Det vil imidlertid alltid være viktig å undersøke hvilke muligheter skadelidte har til å få dekket sine utgifter til advokatbistand. Advokaten har i skadesaker plikt til å undersøke mulighetene for økonomisk dekning av utgifter til juridisk bistand, samt å søke slik dekning for skadelidte.
Ved tvist kan det ofte i personskadesaker bli utløst en rettshjelpsforsikring. Normalt vil det være en egenandel på kr. 4.000, samt 20 % av det overskytende. I yrkesskadesaker vil man ved tvist ofte få dekket utgifter til juridisk bistand fra den skadelidtes fagforening.
Offentlig fri rettshjelp
Hovedreglene om rettshjelp fra det offentliges side følger av Rettshjelpsloven. Rettshjelp utenfor domstolsbehandling kalles “fritt rettsråd”, og rettshjelp i forbindelse med domstolsbehandling, evt. behandling i f.eks. Trygderetten, kalles “fri sakførsel”. Man kan også bli fritatt for rettsgebyrer. Søknad rettes til Fylkesmannen.
Fri rettshjelp gis normalt ikke dersom du har tegnet rettshjelpsforsikring som helt eller delvis dekker utgifter til juridisk bistand i saken. Fri rettshjelp er ofte avhengig av søkers inntekt og formue. Det gis som hovedregel ikke fri rettshjelp dersom søkeren på søknadstidspunktet har skattbar brutto årsinntekt på over kr. 230.000, eller skattbar formue på over kr. 100.000.
Rettshjelpsforsikring
Ofte kan skadelidte være dekket av en rettshjelpsforsikring under f.eks. bilforsikringen eller hjem-/innboforsikringen. Dersom tvist oppstår kan denne forsikringen dekke advokatutgifter med fradrag for en viss egenandel.
