Alle mennesker møter problemer på livets vei. Noen av oss faller underveis, men det er stor forskjell på å reise seg og gå videre, forhåpentligvis med nye livserfaringer, fremfor bare å bli liggende. Problemer kan variere i omfang og intensitet og varighet. Vi har alle en tålegrense.
Når det stormer som verst er det fint å ha noen å snakke med (samtale). Det kan være en kjæreste, livsledsager, en venn, kollega eller rett og slett bare en tilfeldig medpassasjer. Det er godt bare å få lettet på trykket og oppleve at vi blir tatt på alvor. Andre ganger er vi stillet overfor valgsituasjoner, vi må ordne opp i noe utenfor oss selv eller vi befinner oss i en krise. Da er det best å kunne snakke med noen som kjenner både oss og problemområdet. Noen som kan gi oss begrunnet støtte, råd og veiledning (konsultasjon). Selv om det er vi som til syvende og sist må ta det endelige valg.
Noen ganger kan det hende at vi opplever og fortolker våre omgivelser og medmennesker litt spesielt (f eks ved sjalusi) eller gjør ting vi helst så ugjort eller reager feilaktig på ulike situasjoner. Når dette antar slike dimensjoner at det blir direkte forstyrrende og hemmende på din livsutfoldelse kan det gjerne være en fordel å henvende seg til noen som har spesialkunnskap om menneskers opplevelser og adferd for å få den hjelpen du trenger (terapi). Psykologer har denne kunnskapen og i tillegg har vi lovbestemt taushetsplikt.
I den praktisk kliniske virkelighet arbeider en psykolog innen alle disse dimensjonene. Grensene mellom samtale, konsultasjon og terapi flyter ofte over i hverandre.
